​askimlinjene.com

Stikk-/buttsporene ved Tømt og Onstad ble anlagt så sent som i 1923 på Mørkfoss/Solbergfoss-anlegget sin regning. Iflg det man leser i arkivverket så tyder det på at sidesporet ved Onstad var hele 60 meter langt.Det ved Tømt bare noen meter langt.Anleggelsen av sidesporene var som nevnt tidligere et krav fra kommunen når søknaden om permanent jernbanedrift ble innvilget i 1920 som ett plaster på såret til bøndene som fikk jernbanen over sine eiendommer etter 1920.Konsesjonen gjaldt i 30 år.Endel av grunneierne som ble berørt av den planlagte jernbanetrasèen fikk i 1914 sine parseller taksert etter veiskjønn av kommunen og ikke etter jernbaneskjønn da trasèen etter endt drift var planlagt som bilvei.Grunneiere fikk nå mye mindre erstatning enn om parsellene skulle bli taksert etter jernbaneskjønn.Så man kan trygt si at dette var en slags form for kompensasjon at disse sidesporene ble anlagt.Sporene ble benyttet i perioden 1923-1929 for transport av gjødsel,fòr m.m. for gårdene som lå i nærheten.Banen var også tilknyttet ett sidespor i Askim sentrum for bruk av Askim gummivarefabrikk som trengte ett slikt for påfylling av fyringsolje og transport av varer.Fabrikken hadde ansvaret for snømåkingen av planovergangen ved Henstad allè.

Kraftanlegget ble ferdigstilt 1924 og offisielt åpnet 1925.Banen var planlagt nedlagt flere ganger men forsinkelser i byggeprosessen gjorde at banen fikk leve til anlegget var ferdigstilt.Det som nå skjedde etter at kraftanlegget var mer eller mindre ferdig må vi takke lokalbefolkningen ved Solbergfoss for.Det ble en underskriftkampanje og press for å opprettholde driften på den populære og nødvendige banen som mange fastboende på Solbergfoss hadde blitt avhengig av.Konsesjon for personbefordring ble innvilget fra 1925 som i første omgang skulle gjelde i 25 år og fra samme år ble det offisielle navnet på banen

"Bruksbanen Askim-Solbergfoss".

Så i 1928,nærmere bestemt 16.mars ble søknad om motorvogn innvilget.Lokomotivene var lite lønnsomme og hensiktsmessige til den daglige person-og godsbefordring.Motorvognen ble bygget samme år av Aktiebolaget Hæssleholm Sverige og hadde plass til 17 passasjerer,vekt 6450kg og en topphastighet på 40-50 km/t.Willys Knight sleidemotor 66 hk,to-akslet vogn.Lengde fra støtfanger 7,68.På samme tid ble vognskjulet på Solbergfoss ombygget og fundament til en dreieskive utenfor det ombygde vognskjulet ble oppført likeså samme type fundament og dreieskive ble oppført i Askim sentrum.Den nye motorvognen trengte en slik dreieskive i hver ende av banen for å snu.Dette er ganske så sjeldent i jernbanens historie at en dreieskive blir kun bygget med tanke på èn motorvogn.Motorvognen eller skinnebussen om man vil som senere fikk kallenavnet "Gamla" m.m. ble prøvekjørt første gang 11.februar 1929."Gamla"ble deretter satt inn i ordinær trafikk f.o.m.1.mars 1929.Hun fraktet både passasjerer,post og øvrig gods på strekningen Askim-Solbergfoss med stopp på holdeplasser som Onstad,Tømt og Oppegaard samt endeholdeplassene.Sidesporene ved Tømt og Onstad ble nå kun brukt til lagring av sviller og annet banemateriell ettersom den nye motorvognen ikke hadde mulighet til å frakte med seg vogner.På samme tid ble også lokomotivene tatt ut av trafikk . Statsbanene la også ned forbud mot videre kjøring med lokomotiver i 1931 på en trasè som ikke lenger var egnet og sikker nok for så tung kjøring.Bilveien ble bedre og bøndene fikk etterhvert større kjøretøy samt at det både var rimeligere og mer bekvem måte å frakte sine varer på. Solbergfossanlegget ville i 1937 fjerne sidesporene ettersom disse ikke var i bruk og at det påløp vedlikeholdskostnader og plikter samt at anlegget mente at den ordinære jernbanedriften forsvant med forbudet som Statsbanene gav i 1931 ved bruk av lokomotiver.Dermed bortfalt også dette punktet om sidesporene i konsesjonsbetingelsene mente anlegget.Gårdene rundt Tømt og Onstad protesterte mot dette da de mente at sidesporene fremdeles var endel av konsesjonsbetingelsene fra 1920 og at disse sidesporene  kunne anvendes ved behov ved å rekvirere lokomotiv og godsvogn fra Askim stasjon.Det kom også en søknad om dette i 1933 men ble kontant avslått av Statsbanene.Bøndene på gårdene rundt Tømt og Onstad krevde nå at Solbergfossanlegget skulle dekke deres kostnader dem måtte ha ved transport av varer samt gratis reiser for hele husstanden. Sidesporene ble liggende,men når søknad om ny konsesjon for drift ble sendt inn i 1950 fikk Solbergfossanlegget medhold av Samferdselsdepartementet m.fl . Sidesporet på Tømt ble fjernet samme år mens sidesporet på Onstad ble offer for Solbergfossveien som la seg delvis over dette sporet helt til skinnene ble tatt opp på hele strekningen i 1970.Pionerene i NJK lurte på hvor langt innunder Solbergfossveien dette sidesporet gikk i 1969 da siste transport ble gjort med skinnebussene. Kun noen få meter med sidespor var synlig før det forsvant innunder Solbergfossveien.Skinnene ble som nevnt fjernet i 1970 men sidesporet på Onstad ble kappet av rett før dette forsvant under veien.

Så den dag i dag ligger nok resten av Onstad sitt sidespor under Solbergfossveien.